Question 1

Hvis vi allerede beviser Allah, hvorfor tror vi fortsatt?

Accepted Answer

Kjære brødre og søstre, dette er et svært dyp og like verdifullt spørsmål. All ære til deres sinn og søken. Ifølge islams tro er Guds eksistens allerede fastslått gjennom fornuften, den perfekte ordenen i universet og vår naturlige disposisjon (fitrah), noe som er en form for "bevis". Men å "vite" og å "tro" (ha iman) er ikke det samme. Bevis er sinnets aksept av en sannhet. Iman er derimot hjertets underkastelse under denne sannheten, at det bøyer seg og har viljen til å leve deretter. La oss huske historien om Abraham (fred være med ham) i Den hellige koranen. Han visste fornuftsmessig hvordan Allah gjenoppliver de døde, men for at hjertet hans skulle bli fullt ut betrygget, svarte han da han ble spurt: "Tror du ikke?": "Jo, men for at hjertet mitt skal bli tilfredsstilt" (Al-Baqarah, 260). Dette betyr at kunnskap og bevis henvender seg til sinnet; mens troen er basert på hjertet, viljen og lydigheten. Vi fortsetter å tro på og dyrke vår Herre, hvis eksistens vi kjenner, på grunn av vår kjærlighet, respekt og underkastelse til Ham. Må Allah gjøre din tro og din ro bestandig.

Question 2

Finnes det andre guder enn Allah?

Accepted Answer

Kjære bror, As-salamu alaykum. Dette spørsmålet berører den mest fundamentale sannheten som opptar menneskets hjerte og sinn. Svaret er klart og bastant: Nei, det finnes ingen annen gud enn Allah. I hele eksistensen finnes det bare én eneste Gud som er Skaperen, Forsørgeren, den som er verdig tilbedelse, og den som har makt over alt, og det er den Allmektige Allah. I den edle Koranen, Surah Al-Hashr vers 23, heter det: "Han er Allah, den Gud det ikke finnes noen annen guder utenom; Kongen, Den Hellige, Fredens Giver, Trygghetens Giver, Beskytteren, Den Mektige, Den Tvangsmessige, Den Høyt Oppe. Priset være Allah over det de likestiller Ham med." Og det mest konsise uttrykket for Guds enhet (Tawhid) finnes i Surah Al-Ikhlas: "Si: Han er Allah, Den Eneste. Allah er den uavhengige (som alt er avhengig av, men som selv ikke er avhengig av noe). Han har ikke avlet og er ikke avlet. Og det finnes ingen som er Hans likemann. Imamene i den hanafittiske skolen og islamske lærde har også forklart denne sannheten gjennom betydningen av trosbekjennelsen "La ilahe illallah" (Det finnes ingen gud uten Allah). Ifølge dette er det utelukkende Han som skaper, styrer, gir påbud og er verdig tilbedelse. Han har ingen partner, ingen like og ingen likemann. Må hjertet ditt finne ro i denne sannheten. Må Allah øke din tro.

Question 3

Kan tro få et helt vanlig menneske til å drepe et annet menneske med letthet?

Accepted Answer

Assalamu aleykum ve rahmetullah, Kjære bror, spørsmålet du stiller, er en svært viktig sak som sårer den menneskelige samvittighet dypt. Den sanne troen, det vil si den islamske troen, samtykker aldri i at et vanlig menneske dreper et uskyldig menneske; tvert imot regner den livet som hellig og påbyr at det skal beskyttes. I Den hellige Koran, Surah Al-Ma'idah, vers 32, heter det: "Den som dreper et menneske – ikke for et mord eller for å ha skapt uorden på jorden – skal ansees for å ha drept hele menneskeheten. Og den som redder et liv, skal ansees for å ha reddet hele menneskeheten." Vår elskede profet Muhammed (fred være med ham) understreket også motsetningen mellom tro og drap i en hadith: "En troende forblir innenfor sin religions vidde (trygghet) så lenge han ikke utgyter uskyldig blod." (Bukhari, Diyat, 1) Hvis et menneske kan drepe uskyldige under dekke av tro, skyldes ikke dette sannheten i Islam; det skyldes ignoranse, feiltolkning av religionen eller politiske og egoistiske interesser. I Islam er beskyttelsen av livet et av de fem mest grunnleggende målene. I alle sanne rettsskoler (madhabs), inkludert Hanafi-skolen, er det å drepe et menneske urettmessig den største av store synder. Sann tro påbyr barmhjertighet, rettferdighet og det å la leve. De som undertrykker, er de som bruker religionen som et redskap for sine egne formål. Må Allah den Allmektige holde oss på sannheten og retten.

Question 4

Det ser ut til at intelligente mennesker har større sannsynlighet for å være ateister, hva er årsaken til dette?

Accepted Answer

Kjære barnet mitt, Intelligens er en av de største velsignelsene som Allah den allmektige har skjenket menneskeheten. Intelligens alene er imidlertid ikke tilstrekkelig for rettledning (hidayah); den må støttes av fornuft og et rent hjerte. At intelligente mennesker fra tid til annen faller i tvil eller fjerner seg fra troen, har noen visdommer og årsaker: 1. Overdreven rasjonalisme og hovmod: Noen intelligente personer tror at deres egen fornuft er den absolutt sannheten, og prøver å føre alt gjennom fornuftens filter. Å prøve å forstå den usynlige verden (al-ghayb), det vil si guddommelige sannheter som ikke kan sees med det blotte øye, utelukkende ved hjelp av de fem sansene og materiell fornuft, kan lede en i en blindvei. I den edle Koranen sier Allah den allmektige: "Jeg skal vende bort fra mine åpenbaringer dem som er hovmodige på jorden uten rett." (Surah Al-A'raf, 146). Ekte fornuft er å erkjenne sin egen hjelpeløshet og overgi seg til Skaperen. 2. Spørsmål og prøvelse: En intelligent person stiller flere spørsmål. Å stille spørsmål er ikke en synd; men hvis dette søket ikke utføres med et oppriktig hjerte renset for hovmod, kan det føre til hvisking (waswasah) og åpne døren for benektelse. 3. Miljømessige og sosiale faktorer: Noen intelligente individer som vokser opp i akademiske kretser eller materialistiske kulturer i den moderne verden, kan bli revet bort fra åndelige verdier under påvirkning av omgivelsene. Den store imamen av Hanafi-skolen, Imam Azam Abu Hanifa, fikk en gang besøk av sin tids ateister som hevdet at universet ikke hadde noen skaper. Imamens høyhet sa til dem uten å sette opp noen vitenskapelige eller logiske formler: "Har dere noen gang sett et skip på Tigris-elven som beveger seg av seg selv uten mennesker, og som tar lasten sin og seiler av sted?" De svarte naturligvis "Nei". Imamen viste dem den rette veien for sunn fornuft ved å si: "Når et lite skip ikke kan eksistere uten en kaptein, hvordan kan da dette enorme universet og mennesket være uorganisert og uten en skaper?" Som konklusjon; ekte intelligens er å innse at dette universet og mennesket har et formål, og å bøye seg for sin Skaper. Intelligens er ikke årsaken til rettledning, men bare et redskap til å forstå Sannheten. Må Allah holde oss alle standhaftige på den sunne fornufts og hjertets vei.

Question 5

Jeg ønsker å tro på Allah, men det går ikke?

Accepted Answer

Wa alaykum assalam wa rahmatullah, mitt kjære barn. Først og fremst vil jeg at du skal vite at selve det faktum at dette ønsket og søket finnes i ditt hjerte, er svært verdifullt i seg selv. Å si "jeg ønsker å tro" er det vakreste beviset på at hjertet ditt er åpent for veiledning og at sjelen din ønsker å vende tilbake til sitt opphav. Å ha vanskeligheter med å tro eller å ikke kunne føle seg overbevist i hjertet, er en menneskelig tilstand som enhver troende kan oppleve i en periode av livet. De store lærde i Hanafi-skolen har påpekt at det å føle tvil eller viskninger (waswasa) angående troen, er et tegn på at hjertet er levende. En tyv bryter seg ikke inn i et forlatt hus hvor det ikke er noen; en tyv vil bare inn i et hus som inneholder dyrebare skatter. Satan gir bare viskninger til hjerter som besitter troens skatt. For å overvinne denne tilstanden kan du ta følgende steg i lys av Koranen og Sunnah: 1. Be en oppriktig bønn: Tro er det største lyset Allah skjenker sin tjener. Vår Profet (fred være med ham) ba ofte: "O Allah, Du som vender hjertene, gjør mitt hjerte fast i Din religion" (Tirmidhi, Deawat, 7). Vend deg oppriktig til din Herre og trygl: "O Allah, jeg ønsker å tro på Deg og finne fred i hjertet, skjenk meg dette lyset." 2. Betrakt universet og deg selv: Å prøve å forstå Allah med intellektet alene kan noen ganger være utmattende. Det er lettere å kjenne Ham gjennom Hans skaperverk. I den hellige Koranen står det: "I skapelsen av himlene og jorden og i vekslingen mellom natt og dag finnes sannelig tegn for dem som har forstand" (Al-i Imran, 190). Se på ordenen rundt deg, på din egen kropps feilfrie funksjon; alt roper ut eksistensen av en Skaper. 3. Ikke ha det travelt og ikke press deg selv: Som nevnt i Hanafi-fiqh, skader ikke tanker om vantro eller viskninger som kommer utenfor ens vilje personen; så lenge man ikke aksepterer dem eller bekrefter dem i sitt hjerte. Ikke få panikk når disse tankene kommer, si "dette er midlertidige viskninger" og bytt fokus. 4. Fortsett med tilbedelse og dhikr: Hjertet finner ro kun ved minnet om Allah (Ra'd, 28). Selv om du føler at du ikke er helt reparert, ikke forlat bønnen, søk tilgivelse (istighfar) og send velsignelser (salawat) over Profeten. Handlinger er midler for at hjertet skal lyses opp. Må Herren gi ditt hjerte fred (inshirah), fjerne din tvil og gjøre din tro sterk. Vær tålmodig og gi aldri opp ditt søk.

Question 6

Hvordan kan jeg oppnå oppriktighet, og hvordan kan jeg gi slipp på alle mine skjulte intensjoner og tanker?

Accepted Answer

Kjære bror/søster, oppriktighet (ikhlas) og hjertets renselse er den mest grunnleggende nøkkelen til en troendes lykke i denne verden og i det neste. Jeg gratulerer deg med din vakre streben. Mens Hanafi-rettsskolens juridiske tilnærming fokuserer på gyldigheten av handlinger, har den sufistiske og moralske tradisjonen vektlagt hjertets renhet, det vil si ikhlas. For å oppnå oppriktighet og overvinne skjulte intensjoner (skjulte former for hykleri, stolthet, arroganse og andre hjertesykdommer), bør du følge disse trinnene: 1. Forny din intensjon i begynnelsen av enhver handling Vår kjære Profet (fred være med ham) sa i en hadith: "Handlinger bedømmes kun etter intensjoner. Hver person vil få det han hadde til hensikt." (Bukhari, Bad' al-Wahy, 1). Før du utfører en god handling, dediker din intensjon kun til Allah ved å si: "O Herre, jeg gjør dette kun for Din tilfredshet." 2. Glem aldri at du er i Allahs nærvær til enhver tid Lev med bevisstheten om Ihsan. Profeten Muhammed (fred være med ham) definerte Ihsan slik: "Å tilbe Allah som om du ser Ham; selv om du ikke ser Ham, ser Han deg definitivt." (Muslim, Iman, 1). Denne bevisstheten smelter bort skjulte intensjoner og onde tanker i hjertet. 3. Ikke heng deg opp i skjulte intensjoner, kjemp imot dem Onde tanker, hviskninger eller søken etter skjulte fordeler (skjult hykleri) som kommer til hjertet kan være en del av menneskets natur. Det viktige er ikke at disse tankene kommer til hjertet, men at man ikke aksepterer dem og umiddelbart søker tilflukt hos Allah. Vår Profet (fred være med ham) sa om hviskninger: "Det er et tegn på klar tro" og indikerte at denne uroen i hjertet faktisk er et tegn på din tro (Muslim, Iman, 209). Ignorer hviskningene og fortsett din tilbedelse. 4. Likestill ros og kritikk At folk roser deg eller kritiserer deg bør ha samme verdi i ditt hjerte. Hvis du gjør noe for å bli rost av folk, blir oppriktigheten skadet. Frigjør hjertet ditt fra menneskers vurderinger og lev med fokus kun på Skaperens blikk. 5. Grip fatt i bønn og søk tilgivelse I Koranen sier Allah den Høye: "Men de ble ikke befalt noe annet enn å tilbe Allah, oppriktige i religionen, som rettroende..." (Surah Al-Bayyinah, 5). Be stadig til Allah om å rette opp skjevhetene i hjertet ditt og søk tilgivelse. Husk at ikhlas ikke er noe som oppnås på en gang, men en velsignet streben som pågår gjennom hele livet. Måtte Allah rense din intensjon og gjøre dine saker enkle.

Question 7

Spørsmål: Hvordan utføres bønnen (namaz)?

Accepted Answer

Assalamu alaykum wa rahmatullah. Kjære bror, bønnen er religionens søyle og den troendes himmelfart. I henhold til Hanafi-skolen er utførelsen av bønnen forklart i detalj i våre fiqh-kilder innenfor rammen av 'bønnens vilkår' og 'bønnens pilarer'. Her er utførelsen av bønnen i lys av Hanafi-skolens grunnleggende kilder: Forberedelse (Vilkår): Etter å ha oppfylt de ytre vilkårene (renhet, tildekking av 'awrah, qibla, tid, intensjon og innledende takbir) begynner bønnen. Utførelse: 1. Innledende Takbir: Etter intensjon løftes hendene til ørehøyde og man sier 'Allahu Akbar'. I Hanafi-skolen løfter menn hendene til ørehøyde, kvinner til skulderhøyde. Hendene knyttes under navlen. 2. Qiyam og Qira'ah: Stående leses først 'Subhaneke', etterfulgt av 'Euzu Besmele', Fatiha og en sura (el-Hidaye, I/50). 3. Ruku: Man går ned i ruku med en takbir. Man sier minst tre ganger 'Subhana Rabbiyal Azim'. Å holde ryggen rett i ruku er sunnah. 4. Qiyam og Sujud: Ved oppreising sies 'Sami Allahu limen hamideh', og når man står rett 'Rabbena lekel hamd'. Deretter går man ned i sujud med 'Allahu Akbar'. I sujud sies tre ganger 'Subhana Rabbiyal A'la'. 5. Sittninger (Qa'idah): I to-rak'ah-bønner sitter man etter andre rak'ah, i fire-rak'ah-bønner etter andre og siste rak'ah. I første sittning leses 'Ettehiyyatü'. I siste sittning leses 'Ettehiyyatü, Salli-Barik og Rabbena'. 6. Salam: Man avslutter bønnen ved å si 'Esselamu aleykum ve rahmetullah' først til høyre, så til venstre (Reddu'l-Muhtar, I/450). Notat om fiqh-forskjeller: Mens Hanafi-skolen har disse reglene, finnes forskjeller i andre skoler. For eksempel er lesing av Fatiha en pilar i Shafi'i-skolen selv for den som følger imamen; i Hanafi-skolen leser ikke den som følger imamen, men lytter kun (el-Mebsut, I/160). Viktig notat: Å si 'Allahu Akbar' ved hver bevegelse er sunnah. Å utføre bønnen med ydmykhet og korrekte bevegelser (ta'dil-i erkan) er wajib. Må Allah akseptere dine bønner.

Question 8

Spørsmål: Hvordan utføres bønnen? Vennligst svar med referanse til klassiske fiqh-kilder (som al-Mabsut, al-Hidayah, Radd al-Muhtar for Hanafi; al-Umm, al-Majmu, Mughni al-Muhtaj for Shafi'i). Valgt fiqh-skole: SHAFI'I. Hvis spørsmålet påvirker andre skolers synspunkter, nevn kort de juridiske forskjellene.

Accepted Answer

Kjære bror, måtte Allah akseptere dine bønner som du har bedt og vil be. I henhold til Shafi'i-skolen, arrangeres bønnen innenfor rammen av dens grunnleggende søyler og sunnah som følger: Betingelser for bønnens gyldighet: Å være i wudu, dekke til avrah (kroppens private deler), vende seg mot qibla, ha intensjon (niyyah) og at bønnens tid har inntrådt. 1. Intensjon (Niyyah) og Innledningstakbir (Iftitah Takbir): Man har intensjon om å be, vendt mot qibla, og løfter hendene til ørehøyde og sier "Allahu Akbar". Innen Shafi'i-skolen må intensjonen gjøres i hjertet under takbiren. 2. Qiyam (stående) og Qira'at (resitasjon): Hendene bindes over navlen eller brystet, med høyre hånd over venstre hånd (qabd). Man resiterer "Subhanaka" (eller "Wajjahtu"), sier "A'udhu billahi minash shaitanir rajeem" og "Bismillahir Rahmanir Raheem", og resiterer deretter Surah Al-Fatiha. Innen Shafi'i-skolen er resitasjonen av Al-Fatiha en søyle i bønnen; hvis den utelates, blir bønnen ugyldig. Deretter resiteres en annen surah eller vers. 3. Rukū' (bukking): Man går ned i rukū' ved å si "Allahu Akbar". Det er sunnah å plassere hendene på knærne og stå rett. Man sier minst tre ganger "Subhana Rabbiyal Adhim". 4. Qiyam og I'tidal (retting): Når man reiser seg fra rukū', sier man "Sami'allahu liman hamidah", og når man står rett, sier man "Rabbana wa lakal hamd". Å stå helt rett (i'tidal) i dette stadiet er en søyle. 5. Sajdah (prosternasjon): Man går ned i sajdah ved å si "Allahu Akbar". Pannen, nesen, begge hender, begge knær og tærne på føttene skal berøre bakken. Man sier tre ganger "Subhana Rabbiyal A'la". Mellom de to sajdah utføres en kort sittning (jalsah). 6. Sittning (Tashahhud): Man sitter etter to rak'ah (første sittning) og på slutten av bønnen (siste sittning). I den første sittningen resiteres kun "At-tahiyyat". I den siste sittningen resiteres "At-tahiyyat", "Salawat" (Salat Ibrahimiyyah) og "Barik"-dukkene. 7. Salam (hilsen): Man gir salam ved å si "Assalamu alaykum wa rahmatullah", først til høyre og deretter til venstre. Juridiske forskjeller og kilder: Som angitt i al-Umm av Imam Shafi'i og al-Majmu av Nawawi, som er de primære kildene for Shafi'i-skolen, er resitasjonen av Al-Fatiha obligatorisk (fard) innen Shafi'i-skolen. Innen Hanafi-skolen er det obligatorisk (wajib) å lese en surah etter Al-Fatiha (zammi surah). Videre er det grunnleggende innen Shafi'i-skolen å resitere Basmalah før Al-Fatiha og betrakte den som en vers. Når det gjelder bønnens søyler og rekkefølge, har Imam Shafi'i basert seg på hadithen fra Profeten (fvmh): "Be slik som dere har sett meg be." (Bukhari, Adhan, 18). Bønnen er øyeblikket da en tjener er nærmest sin Herre. Det er grunnleggende å utføre denne tilbedelsen med ærefrykt og å overholde dens søyler. Måtte Allah gi oss standhaftighet i våre tilbedelseshandlinger.

Question 9

Utslår truslene om helvete i Koranen menneskers frihet?

Accepted Answer

Kjære bror/søster, spørsmålet du stiller er svært viktig for å forstå menneskets formål med skapelsen og dets ansvar. Ifølge den maturidiske forståelsen, som er det teologiske grunnlaget for Hanafi-skolen, er menneskets frie vilje (irade-i cüz'iyye) den grunnleggende betingelsen for ansvar. Truslene om helvete i Koranen utsletter ikke menneskets frihet; tvert imot bekrefter de eksistensen av frihet og hvor stort ansvar denne friheten medfører. Vi kan forklare denne situasjonen med følgende tre korte punkter: 1. Frihet Krever Ansvar: Å være fri innebærer å måtte bære konsekvensene av de valgene man tar. Hvis mennesket ikke var fritt, ville det vært urettferdig å love det straff eller belønning. Trusselen om helvete er et bevis på at mennesket har evnen til å ta valg. 2. Advarsel er Veiledning: Advarslene i Koranen er som et skilt ved kanten av en avgrunn som sier: "Forsiktig! Det er en avgrunn." Dette skiltet tar ikke bort din frihet til å gå; det hjelper deg bare med å bruke din frihet riktig og trygt ved å varsle om faren på slutten av veien du velger. 3. Muligheten Fortsetter: Hvis disse truslene utslettet friheten, ville ingen på jorden kunne synde eller fornekte. At mennesket fortsatt kan synde eller velge å ikke tro, er det tydeligste beviset på at dets frihet består. Vår Herre sier: "Si: Sannheten er fra deres Herre. La derfor den som vil tro, tro, og den som vil fornekte, fornekte." (Sure Al-Kahf, vers 29). Prinsippet "Det er ingen tvang i religionen", som nevnes i Sure Al-Baqarah, vers 256, er det største tegnet på verdien islam legger på menneskets vilje. Konklusjonen er at frihet i islam ikke er grenseløshet, men evnen til å ta valg med bevissthet om konsekvensene og ta ansvar.

Question 10

Vil dom i trosskoler (itikadiske retninger) bli avsagt i henhold til personens retning?

Accepted Answer

Min kjære bror, ifølge islamsk tro tilhører retten til å avsi den endelige dommen utelukkende Allah. Trosskolene (Maturidiyyah og Ash'ariyyah) er veiledere som systematisk forklarer sannhetene i Koranen og Sunnah, og som leder den troende til den rette troen (akidah). En troende som tilhører den hanafitiske skolen følger i trosspørsmål vanligvis den veien som Imam Maturidi har systematisert. Men i det hinsidige vil dommen ikke bli avsagt bare basert på at en person bærer navnet på en bestemt retning; den vil bli avsagt ut fra hans oppriktighet overfor Allah, korrektheten i hans tawhid-tro (Guds enhet), og om han levde i samsvar med denne troen. De grunnleggende målestokkene i denne saken er: 1. Gudsfrykt (Taqwa) og oppriktighet (Ihlas): I Den hellige koranen heter det: "Den mest ærefulle av dere hos Allah er sannelig den som frykter Ham mest" (Al-Hujurat, 13). Dommen avgis ikke etter retnings-etiketter, men etter gudsfrykten i hjertet. 2. Følighet mot Sunnah: Vår Profet (fvmh) har opplyst at de som vil oppnå frelse, er "de som følger den veien som jeg og mine følgesvenner er på" (Tirmidhi, Iman, 18). Ahl al-Sunnah-skolene har som mål å verne om denne veien. 3. Hensikt (Niyyah): I henhold til hadithen "Handlingene bedømmes etter hensiktene" (Bukhari, Bad'ul-Wahy, 1), må en persons hensikt med å følge en retning være å søke Allahs velbehag og finne den rette troen. Oppsummert; en retning er ikke et mål i seg selv, men et middel til å nå sannheten og den rette troen. For Guds åsyn vil dommen bli avsagt i henhold til renheten, korrektheten og underkastelsen i den troen personen har oppnådd gjennom dette middelet.

Question 11

Har skapninger andre registre utover Ilm-i Ilahi (Guds kunnskap) og Levh-i Mahfuz (Den bevarte tavlen)?

Accepted Answer

Min kjære bror, takk for spørsmålet ditt. Må Allah den Opphøyde øke din kunnskap og forståelse. Skapningenes skjebne før de ble skapt, deres forutbestemmelse og alt som vil skje, finnes i den fremste kilden: Guds evige kunnskap (Ilm-i Ilahi) og Levh-i Mahfuz, som er en tavle av denne kunnskapen. I henhold til Ahl-i Sunnah-troen er alt som har skjedd og vil skje i universet fullstendig nedtegnet i Levh-i Mahfuz. Når det er sagt, ser vi i lys av den hellige Koranen og Sunnah at det finnes visse andre registre utover Levh-i Mahfuz. Vi kan kort oppsummere dem slik: 1. Englenes registre (Kirâmen Kâtibîn): Enhver form for gode og onde handlinger som mennesker utfører, registreres av de vaktende englene i deres handlingsbøker. I den hellige Koranen sies det: "Og over dere våker voktere, edle skrivere (Kirâmen Kâtibîn). De vet hva dere gjør." (Surah Al-Infitar, 10-12). 2. Menneskets egen handlingsbok: På dommedag vil hver og en få utlevert sin handlingsbok hvor alt de har gjort i verden står nedtegnet. "Les din bok! Du er i dag tilstrekkelig som din egen regnskapsfører." (Surah Al-Isra, 14). 3. Jordens og lemmenes vitnesbyrd: Jorden registrerer alle gode og onde handlinger som utføres på den, og vil fortelle om dem på dommedag. På samme måte vil menneskets hender, føtter og andre lemmer vitne om hva de har gjort på dommedag, og dermed presentere et register. I henhold til prinsippene i den hanafi-rettsskolen og Ahl-i Sunnah-troen, er Ilm-i Ilahi og Levh-i Mahfuz de overordnede og omfattende registrene, mens englenes notater og handlingsbøkene er spesifikke og detaljerte registre. Det vesentlige og prioriterte er at alt er skrevet hos Allah og i Levh-i Mahfuz. Med fred og bønn.

Question 12

Hva er forskjellen mellom tro på Allah og tro på avguder?

Accepted Answer

Kjære bror, as-salamu alaykum. Den grunnleggende forskjellen mellom tro på Allah og tro på avguder ligger i adressaten for tilbedelse og hengivenhet; det vil si avgrunnen mellom Skaperen og det skapte. Tro på Allah er å knytte seg til den eneste Skaperen som skapte alt fra ingenting, som ikke har noen like eller motpart, og som vi tilber av vår frie vilje. Han er den som hører, den som ser, og hvis kunnskap omfatter alt. Mennesket som tror på Ham, knytter sitt hjerte kun til Ham, søker hjelp hos Ham og overgir seg til Ham. I den hellige Koranen, i Sura al-Ikhlas, sies det: 'Si: Han er Allah, den ene. Allah, den evige selvstendige (som alt trenger, og som ikke trenger noe). Han har ikke avlet, og er ikke avlet. Og det finnes ingen som er Hans like.' Tro på avguder er derimot menneskets tilskrivelse av guddommelighet til maktesløse objekter som de selv har laget av stein, tre eller metall, som ikke har noen kraft eller styrke, og som verken kan skade eller gagne. Avguder er livløse vesener uten vilje. I den hellige Koranen beskrives avgudenes maktesløshet gjennom profeten Ibrahims ord: 'Tilber dere det dere selv har hugget ut? Mens det er Allah som har skapt dere og det dere lager.' (Sura as-Saffat, 95-96). Som understreket i de rettsvitenskapelige og teologiske grunnlagene til Hanafi-skolen, tilhører guddommelighet i sann forstand kun Allah, verdens Herre. Å tilskrive guddommelighet til andre enn Ham eller å tilbe dem (shirk) er den største urettferdigheten som avsporer menneskets fornuft og natur (fitra). Måtte Allah den opphøyde holde oss fast på sannheten og fylle våre hjerter kun med erkjennelsen av Ham.

Question 13

Regnes en person som elsker sin mor, far og barn mer enn Allah og Profeten, som en troende?

Accepted Answer

Kjære bror, as-salamu alaykum. Det korte svaret på spørsmålet ditt er: For at en muslims tro skal være fullkommen (kamal), er det et krav at han eller hun elsker Allah, Hans sendebud og islam mer enn sin mor, far, barn og alle andre mennesker. Om dette har vår kjære profet Muhammed (fvmh) sagt: 'Ingen av dere har (fullkommen) tro før jeg er mer elsket av ham enn hans far, hans barn og alle mennesker.' (Bukhari, Iman, 8; Muslim, Iman, 69-70). Som lærde innen den hanafi-skolen har forklart, betyr ikke uttrykket 'regnes han som troende?' her at troen går helt tapt, men det refererer til å nå kjernen og fullkommenheten i troen. Det betyr at en person elsker foreldrene sine, noe som er en naturlig følelse, men å sette kjærligheten til Allah og Hans sendebud over alt annet, og å prioritere guddommelige påbud fremfor all verdslig kjærlighet, er tegnet på sann tro. Allah den Opphøyde sier i den hellige Koranen: 'Si: Hvis deres fedre og deres sønner og deres brødre og deres hustruer og deres slekt og den eiendom dere har ervervet og den handel hvis avmatning dere frykter og de boliger dere finner behagelige er dere kjærere enn Allah og Hans sendebud og kampen for Hans sak, vent da til Allah lar Sin dom falle. Allah veileder ikke de ulydige.' (Surah At-Tawbah, 24). Må Allah den Opphøyde fylle våre hjerter med kjærligheten til Ham og Hans sendebud. Hvis du har flere spørsmål, hjelper jeg deg gjerne.

Question 14

Hva er forskjellen mellom trosartikkelen om troen på det hinsidige og de andre trosartiklene?

Accepted Answer

Kjære brødre og søstre, fred være med jer og Guds nåde. Hver av trosgrunnlagene er en helhet, og alle har en enorm betydning. Imidlertid er det mest markante aspektet som skiller troen på det hinsidige fra de andre trosgrunnlagene, at den gir menneskets jordiske liv en mening og direkte opprettholder bevisstheten om moralsk ansvar (taqwa). I henhold til metoden til den hanafitiske skolen og Ahl al-Sunnahs tro, krever de andre trosgrunnlagene (troen på Allah, Hans engler, Hans bøker, Hans profeter, samt skjebnen og Guds forsyn) generelt en usynlig bekreftelse og tro; troen på det hinsidige, som et resultat av denne troen, peker på en endelig rettferdighetsinstans der mennesket vil bli holdt ansvarlig for sine handlinger. I Den hellige koranen har Allah den Allmektige mange steder nevnt de troende side om side som "de som tror på Allah og den ytterste dag." Dette viser at troen på det hinsidige er gjenspeilingen og frukten av de andre trosgrunnlagene i det praktiske livet. For eksempel, i Surah Al-Baqarah, vers 4, når de gudfryktiges egenskaper telles opp, heter det: "Og de tror fast på det hinsidige." Troen på det hinsidige gir bevisstheten om at mennesket ikke er blitt overlatt til seg selv i denne verden. Den skaper en åndelig balanse ved å forkynne at rettighetene til dem som lider urett, ikke vil gå til spille, og at gode handlinger ikke vil forbli ubetalt. Mens de andre pelarene utgjør grunnlaget for troen, fullfører troen på det hinsidige den moralske og praktiske ansvarsbevisstheten som denne bygningen hviler på. Vår Herre må skjenke oss alle evnen til å forberede oss til det hinsidige med den innsikten det fortjener. Måtte dere leve i hjertefred.

Question 15

Kan du kort forklare troens grunnpilarer?

Accepted Answer

Min kjære bror, fred være med deg. Grunnlaget for den islamske troen hviler på seks prinsipper som hjertet bekrefter og tungen bekjenner. Disse kalles "Troens søyler". Disse prinsippene, som utgjør kjernen i troen (akidah) i den hanafittiske skolen, er nevnt i den berømte "Gabriel-hadith" der engelen Gabriel (fred være med ham) spurte vår Profet (s.a.v.): 1. Å tro på Allah: Å tro på Allahs eksistens, Hans enhet, at det ikke finnes noen gud uten Han, og at Han er skaperen av alt og den eneste som fortjener tilbedelse. 2. Å tro på Hans engler: Å akseptere eksistensen av engler som Allah har skapt av lys, som ikke har egen vilje og som utelukkende utfører Hans befalinger. 3. Å tro på Hans bøker: Å tro at de guddommelige bøkene som Allah sendte gjennom profetene for å veilede menneskeheten er sanne. (Koranen er den siste boken, og dens lov gjelder til dommedag). 4. Å tro på Hans profeter: Å tro at alle profeter fra Adam til Muhammed (s.a.v.) er sanne sendebud utvalgt av Allah. 5. Å tro på dommedag: Å tro at jordelivet har en slutt, at oppstandelsen vil finne sted, at mennesker vil bli gjenopprevet for å avlegge regnskap, og at paradiset og helvete eksisterer. 6. Å tro på skjebnen, at både det gode og det onde kommer fra Allah: Å tro at alt i universet, både godt og ondt, skjer ved Allahs vilje, viten og forsyn. Vår Opphøyde Herre sier i Koranen: "Dere som tror! Tro på Allah og Hans Sendebud, og på Skriften som Han har åpenbart for Sitt Sendebud, og på Skriften som Han åpenbarte tidligere. Den som benekter Allah, Hans engler, Hans skrifter, Hans sendebud og den ytterste dag, har sannelig farende vill i dyp villfarelse." (Surat An-Nisa, 136) Må Allah den Allmektige bevare din tro og underkastelse. Hvis du har andre spørsmål, hjelper jeg gjerne til.

Question 16

Spørsmål: Forutsigelsesbønn anbefalt

Accepted Answer

Vennligst, kjære bror, Herrenes fred, nåde og velsignelse være over dere. İstiğfar er den vakreste tegn på at en muslim vender til sin Herre. I vår Hanefi-sekte og den generelle islamske tradisjon finnes det mange fine eksempler fra både Koranen og Sunna.

Question 17

Hvilke bevis finnes i uttrykket: 'og skipene som seiler på havet med det som er til nytte for menneskene, og alt levende som Han har spredt utover jorden'?

Accepted Answer

Wa alaykumussalam wa rahmatullah, min kjære bror. Uttrykket du nevner finnes i den hellige Koranen, i sura Al-Baqarah, vers 164. I denne versen erklærer den Allmektige Allah at den enorme ordenen og balansen i universet er fylt med tydelige bevis som viser Hans enhet og makt. De guddommelige bevisene og visdommene som nevnes i denne versen er følgende: For det første er det skipene som seiler på havet med det som er til nytte for menneskene. Det er en stor guddommelig lov at enorme masser av jern, som burde synke, flyter på vannet og transporterer mennesker og deres last til fjerne land. Allah den Opphøyde har skapt vannet i en konsistens som kan bære skipene, og har gjort vindene og fysikkens lover egnet for denne transporten. Dette er et tydelig bevis på at mennesket har blitt gjort til herre over havet gjennom fornuftens gave og Skaperens generøsitet. For det andre er det spredningen av alle slags levende vesener på jorden. De utallige dyreartene som sprer seg over verdens alle hjørner; med sine forskjellige former, farger, lyder og måter å forsørge seg på, vekker undring. At hvert vesen er skapt i harmoni med naturen og i menneskets tjeneste, og at deres forsørgelse gis fullstendig, er det største beviset for eksistensen av en Skaper med kunnskap, vilje og makt. Som det er akseptert innen Hanafi-skolens metodikk og Ahlus-Sunnahs troslære, er denne ordenen i universet for perfekt til å kunne overlates til tilfeldigheter. Som det sies på slutten av versen, inneholder alt dette 'tegn for et folk som bruker sin fornuft' på Allahs eksistens og enhet. Må Herren gjøre oss til blant de tjenere som forstår disse visdommene i universet og takker for nådene. Med hilsener og bønner.

Question 18

Hvilken rolle spiller bøker i mekanismen for tenkning og tro?

Accepted Answer

Min kjære bror, I den islamske tenketradisjonen, og spesielt i Hanafi-skolens tilnærming som forener fornuft og åpenbaring (nakl), er bøker hjørnesteinen i tenkningens og troens mekanisme. Vi kan summere opp bøkers rolle i denne prosessen i følgende tre punkter: 1. Kunnskapens kilde og bevaring: Islams første befaling begynner med oppfordringen "Les!" (Al-Alaq, 1). Bøker er det mest pålitelige minnet som formidler Guds ord og vår Profets (f.o.m.h.) Sunnah fra generasjon til generasjon. En sunn tro (iman) kan bare bygges på korrekt kunnskap. Bøker plasserer troen på et fast grunnlag ved å rense sinnet for overtro. 2. Refleksjon og resonnement: Grunnleggeren av Hanafi-skolen, Imam Abu Hanifa, så på fornuften som et verktøy for å forstå åpenbaringen. Bøker tilbyr materiale for tafakkur (dyp refleksjon). I Den hellige Koran blir det understreket: "Er de som vet, lik dem som ikke vet?" (Az-Zumar, 9), noe som viser at kunnskap oppnådd gjennom lesing og læring vil føre mennesket til sannheten. 3. Rettskaffenhet og frigjøring fra blind etterfølgelse (taqlid): Bøker redder individet fra blind etterfølgelse og leder til det vi kaller "verifisert tro" (tahqiqi iman), en urokkelig tro basert på bevis. Vår Profet (f.o.m.h.) sa: "Å søke kunnskap er en plikt for enhver muslim" (Ibn Majah, Innledning, 17), noe som indikerer at vår tankeverden kontinuerlig må holdes i live gjennom lesing og læring. Kort sagt er bøker de mest verdifulle midlene som disiplinerer sinnet, opplyser hjertet og riktig introduserer Skaperen for Hans tjener. Vår tankeverden formes av boken, og vår tro er bygget på denne faste tenkningen. Med fred og bønn.

Question 19

Er utsagnet 'Å kjenne bevisene for troens sannheter er obligatorisk, å avstå fra det er forbudt' en hadith?

Accepted Answer

Min kjære bror, utsagnet du spør om, nemlig 'Å kjenne bevisene for troens sannheter er obligatorisk, å avstå fra det er forbudt', er absolutt ikke en hadith sharif. Noen av Ahl al-Sunnahs teologer la vekt på nødvendigheten av at en person frigjør sin tro fra imitasjon og baserer den på kunnskap og bevis. Utsagnet er imidlertid ikke et ord fra Profeten Muhammed (fred være med ham), men et uttrykk som reflekterer meninger eller diskusjoner fra visse islamske lærde (teologer) fra senere perioder. Grunnlaget i islam er bekreftelse i hjertet og bekjennelse med tungen. Allah den Allmektige sier i Koranen: "Beduinene sa: 'Vi har trodd.' Si: 'Dere har ikke trodd, si heller 'Vi har underkastet oss', for troen har ennå ikke trengt inn i deres hjerter.'" (Al-Hujurat, 14) I den berømte fortellingen kjent som Hadith Jibril, oppsummerte vår kjære Profet (fred være med ham) troen som å tro på Allah, Hans engler, Hans bøker, Hans profeter, Dommedagen og skjebnen, og han gjorde ikke kunnskap om komplekse filosofiske bevis til et krav for tro. Oppsummert: dette ordet er ikke en hadith. Det er obligatorisk for enhver muslim å bekrefte troens prinsipper i sitt hjerte, men å kjenne til filosofiske og teologiske bevis i detalj er ikke gjort obligatorisk eller nødvendig for alle. Allah vet best. Med hilsener og bønner.

Question 20

Hvis Allah er fri fra tid og rom, er ikke uttrykket 'Han satte seg på tronen' en selvmotsigelse?

Accepted Answer

Kjære bror/søster, spørsmålet du stiller er et viktig tema som opptar sinn, men som løses klart med veiledning fra Koranen og Sunnah, og med troen til Ahl al-Sunnah. Holdningen til Ahl al-Sunnah-lærde, inkludert Hanafi-skolen, angående dette emnet er som følger: Først, som du nevnte, er Allah den Allmektige fri fra tid og rom; Han går ikke inn i grensene til noe sted og passer ikke inn noe sted. For Han er Skaperen av rom og tid. Uttrykk som 'Han satte seg på tronen' (eller 'istawa' på tronen) i Koranen (for eksempel Al-A'raf, 54) er basert på reglene i det arabiske språket som Koranen ble åpenbart på, og på bruken av metafor. I Ahl al-Sunnahs troslære behandles slike vers (mutashabihat) med to hovedmetoder: 1. Metoden for "Tafwid" (Overlate): Å overlate den sanne betydningen (hvordan) av uttrykket til Allah. Vi sier: 'Vi tror at dette verset har en mening som passer Allahs verdighet, men det bør ikke forstås som en likestilling med skapninger (tashbih).' For i Surah Ash-Shura, vers 11, står det tydelig: 'Det er ingenting som Han. Han er den Hørende, den Seende.' 2. Metoden for "Ta'wil" (Fortolkning): Som adoptert av den store imamen av Hanafi-skolen, Imam Abu Hanifa, og Maturidi-lærde, å henvise til de metaforiske betydningene av ordet på arabisk. I henhold til dette betyr 'istawa' ikke å bosette seg eller sitte på et sted; det betyr at Allah holder tronen og hele universet under Sin kommando og makt uten å vise noen svakhet, og at Han styrer det. Kort sagt; Allahs 'istawa' på tronen er absolutt ikke en fysisk bosetting eller å ta seg en plass. Dette uttrykket er en metafor for Hans guddommelighet, Hans storhet og Hans absolutte herredømme over universet. Årsaken til at det kan virke som en selvmotsigelse i sinnet, er at det menneskelige sinn er vant til å tenke med egenskapene til skapninger (med tid og rom). Skaperen kan imidlertid ikke beskrives med noen av egenskapene til sine skapninger. Måtte Allah gjøre sinnene og hjertene våre faste på sannheten.

Question 21

Har ikke den som forlater religionen rett til liv?

Accepted Answer

Kjære bror, i islam er ukrenkeligheten til menneskelivet et grunnleggende prinsipp. Som det tydelig fremgår i Koranen, sura al-Ma'idah vers 32: "Den som dreper et menneske, som ikke selv har drept noen eller spredt fordervelse på jorden, skal anses som om han hadde drept hele menneskeheten." I islam har spørsmålet om frafall fra troen (ridda) blitt behandlet i rettslærebøker i sammenheng med individets religiøse valg og den sosiale orden. Ifølge Imam Abu Hanifa, grunnleggeren av den hanafi-rettsskolen, blir kvinner som forlater troen aldri henrettet; de blir fengslet og oppfordret til å vende tilbake til islam. Når det gjelder menn som forlater troen, var denne dommen knyttet til politiske og militære forbrytelser som opprør mot den sosiale orden, landssvik og krigstilstand (å skape splid og forstyrre freden), snarere enn individuell vantro. I hanafi-retten får en mann som har forlatt troen tid til å angre. Hvis han ikke angrer, ble dette i den klassiske perioden ansett som likestilt med landssvik og samarbeid med fienden, og statsmakten kunne derfor ilegge straff. Men gitt dagens internasjonale rett og moderne statsskikk, påpeker mange islamske lærde at dette spørsmålet var relatert til datidens politiske og sosiologiske forhold. Oppsummert er det aldri tillatt i islam å ta livet av et uskyldig menneske på urettmessig vis. Straffen for en person som forlater religionen er en tidsbestemt og juridisk anvendelse for å beskytte den sosiale sikkerheten og det islamske samfunnets politiske integritet, snarere enn et spørsmål om individuell trosfrihet. Gud vet best.

Question 22

Hvordan skal troen på Allah være?

Accepted Answer

Kjære bror/søster, troen på Allah innebærer å tro med hjertet på Hans eksistens, Hans enhet, Hans egenskaper og Hans navn uten tvil, og å bekrefte dette med handlinger. Ifølge Ahl al-Sunnahs troslære, som også Hanafi-skolen bygger på, er de grunnleggende prinsippene for troen på Allah følgende: 1. Tawhid (Enhet): Å tro at Allah er Én i Sitt vesen, Sine egenskaper og Sine handlinger, og at det ikke finnes noen annen gud enn Ham. I Den hellige Koranen står det: "Si: Han er Allah, Én. Allah er Den Evige, Den som alt er avhengig av. Han har ikke født, og er heller ikke født. Og ingen er Ham lik." (Surah Al-Ikhlas, 1-4) 2. Tro på fullkomne egenskaper: Å tro at Allah besitter evige og opprinnelige egenskaper som er verdige Hans vesen, slik som liv, kunnskap, hørsel (sam'), syn (basar), vilje, makt og tale (kalam), og at Han er fri fra alle mangler. 3. Bekreftelse og underkastelse: Denne troen, som bekreftes med hjertet, må forsterkes med en bekjennelse med tungen, og tjeneren må underkaste seg Allahs befalinger. Profeten Muhammed (fred være med ham) definerte troen i den kjente Hadith Jibril (Gabriels hadith) på følgende måte: "Iman (troen) er at du tror på Allah, Hans engler, Hans bøker, Hans profeter, Dommedagen og på skjebnen; både dens gode og dens onde, at det kommer fra Allah." (Muslim, Iman, 1) Troen på Allah innebærer å leve mellom frykt og håp, med en bevissthet om å tilbe Ham som om man så Ham, og å søke tilflukt i Hans barmhjertighet. Måtte min Herre gjøre vår tro varig og fullkommen.

Question 23

Er det feil å legge frem bevis for trosgrunnlagene?

Accepted Answer

Kjære bror/søster, fred være med deg. Å legge frem bevis for trosgrunnlagene, det vil si å forklare religiøse spørsmål med rasjonelle og overleverte bevis, er absolutt ikke feil; tvert imot er det en metode som oppmuntres av den hellige Koranen og Sunnah. Allah den Allmektige sier i Koranen og kaller mennesker til å reflektere over bevisene i universet: "Sannelig, i skapelsen av himlene og jorden, og i vekslingen mellom natt og dag, er det sannelig tegn for dem som har forstand." (Surah Al-Imran, 190) Vår Profet Muhammed (fred være med ham) presenterte både verser og forklarte sannheten med rasjonelle bevis i sin misjonsvirksomhet. Imam Abu Hanifa, grunnleggeren av Hanafi-skolen, brukte rasjonelle og logiske bevis effektivt for å forsvare troens prinsipper (innenfor Kalam-vitenskapen). Oppsummert er det å bevise trosgrunnlagene en korrekt og nødvendig metode for å berolige hjerter, eliminere tvil og forsvare Islam på en vakker måte. Det viktige er å handle med en oppriktig intensjon og en anstendig stil når man legger frem disse bevisene. Må Allah den Allmektige øke vår kunnskap og forståelse.

Question 24

Blir Allah lei seg eller kjeder seg fordi Han er alene og unik?

Accepted Answer

Kjære bror, takk for ditt fine spørsmål. Allah den Opphøyde er fullstendig fri fra å ligne skapelsen i sine egenskaper og sitt vesen. Å føle kjedsomhet, tretthet, ensomhet eller sorg er menneskelige og skapte tilstander som innebærer svakhet, mangel og forandring. Allah den Opphøyde er derimot fri fra alle mangler og er fullkommen. I den hellige Koranen finnes det vers som forkynner at Han ikke trenger noe. I Surah Al-Ikhlas står det: "Si: Han er Allah, én. Allah, den Evige, den som alle trenger. Han har ikke avlet og er ikke født. Og ingen er Hans like." (Surah Al-Ikhlas, 1-4). Videre, som det sies i Ayatul-Kursi: "Verken døsighet eller søvn kan ramme Ham." (Surah Al-Baqarah, 255). De psykiske eller fysiske begrensningene som skapte vesener opplever, passer aldri Hans majestet. Før Han skapte universet og alt deri, var Han tilstrekkelig i Seg selv; det vil si at Han trengte ingenting eller noen for å eksistere. At Han skapte universet skyldtes ikke ensomhet eller kjedsomhet, men Hans vilje til å manifestere Sin uendelige kunnskap, Sin makt og Sine vakre navn (Al-Asma al-Husna). I henhold til Maturidi-skolen, som definerer trosgrunnlaget for den hanafitiske rettsskolen, er Allahs vesen og egenskaper evige; ingen følelser eller forandringer kan oppstå hos Ham. Oppsummert; at Allah den Opphøyde skulle kjede seg er utenkelig. Han er den Opphøyde Skaperen som ikke trenger noe, mens alt annet er avhengig av Ham.

Question 25

Hvordan bør vi håndtere personer som er påvirket av skrifter mot islam?

Accepted Answer

Kjære bror/søster, veien som bør følges overfor personer som er forvirret i sinnet eller tviler på grunn av skrifter mot islam, er veien til visdom, medfølelse og kunnskap, veiledet av Koranen. Ved å balansere fornuft og overlevering, som også danner grunnlaget for Hanafi-skolen, bør du følge disse trinnene: 1. Nærm deg med visdom og god formanelse: Vår Herre sier i Koranen: "Kall til din Herres vei med visdom og god formanelse, og diskuter med dem på den beste måten." (Surah An-Nahl, 125). I stedet for å gå inn i en diskusjon eller dømme personen, bør du bruke et vennlig språk ved å prøve å forstå deres tvil. Hardhet vil drive personen lenger bort fra sannheten. 2. Vitenskapelig dybde og korrekt informasjon: Tvil oppstår ofte fra mangel på kunnskap eller feilaktige tolkninger. Anbefal disse personene verkene til kvalifiserte lærde som kjenner islams grunnleggende kilder og bakgrunnen for problemene. Hanafi-Maturidi-tradisjonen ser fornuften som et verktøy for å forstå åpenbaringen. Derfor er det viktig å gi logiske og overbevisende forklaringer. 3. Vær et eksempel gjennom din livsførsel: Islam formidles ikke bare med ord, men også gjennom handling. Vår profet (fred være med ham) sa: "Gjør det enkelt, ikke gjør det vanskelig; gi gode nyheter, ikke få folk til å hate." (Bukhari, Ilm, 11). Din gode moral, ærlighet og medfølelse er sterkere bevis enn de negative skriftene de har lest. 4. Tålmodighet og bønn: Veiledning kommer kun fra Allah. I stedet for å forvente at personen skal bli overbevist umiddelbart, bør du tålmodig være ved deres side og oppriktig be for deres veiledning. For det er kun Allah som vender hjertene. Oppsummert; å vise en holdning som er inkluderende, ikke ekskluderende; kunnskapsrik, ikke uvitende; verdig, ikke sint, er den mest korrekte veien. Måtte Allah hjelpe deg.

Question 26

Er det nødvendig for en person å undersøke sine tvil angående tro?

Accepted Answer

Kjære brødre og søstre, å føle tvil eller hvisken i troen fra tid til annen er et tegn på at hjertet er levende og streber etter å bevare troen. Sahaba (profetens ledsagere) opplevde også slike tanker noen ganger og henvendte seg til profeten Muhammed (fred være med ham). Ifølge Hanafi-skolens juridiske og teologiske tilnærming er det ikke nødvendig å dvele ved slik hvisken og tvil som kommer utenfor personens vilje, og som blir kastet inn i hjertet. Tvert imot, å engasjere seg i dem forstyrrer personens fred. Profeten (fred være med ham) rådet de som opplevde dette slik: "Når Satan kommer til en av dere og sier: 'Hvem skapte dette, hvem skapte det?', til slutt sier han: 'Hvem skapte din Herre?' Når noen møter dette, la ham søke tilflukt hos Allah og avslutte (denne tanken)." (Bukhari, Bed'ü'l-Halk 11; Muslim, Iman 212). Imidlertid er denne situasjonen delt inn i to deler: 1. Hvisken og tvil som kommer ufrivillig, utenfor viljen: Disse skader ikke troen, og det er ikke nødvendig å undersøke dem. Tvert imot, å ignorere dem er en del av troens perfeksjon. 2. Dype tvil som stammer fra mangel på kunnskap eller ønske om fornektelse: Hvis det har oppstått en alvorlig nøling i personens hjerte som rokker ved troen, er det en plikt å tilegne seg nok kunnskap og undersøke for å fjerne den. Fordi troen styrkes med korrekt kunnskap. Oppsummert; man bør ikke legge vekt på ufrivillig hvisken og ikke engasjere seg i dem. Men det er essensielt å fjerne tvil som rokker ved ens tro, ved å konsultere kunnskapsrike personer innenfor rammen av Ahl al-Sunnahs prinsipper og ved å lese. Måtte Allah lede alles hjerter og sinn på rett vei.

Question 27

Hvordan kan man forklare mirakler utført av tilhengere av falske religioner?

Accepted Answer

Mine kjære brødre og søstre, ifølge islamsk tro har Allah den Opphøyde skjenket sine profeter mirakler for å bevise deres sannferdighet. De ekstraordinære hendelsene som ses hos ikke-muslimer, trollmenn eller tilhengere av falske religioner er ikke mirakler, men tilstander som omtales med andre navn. I henhold til Maturidi-trosprinsippene i den hanafi-skolen forklares disse situasjonene slik: 1. Istidraj: Dette er ekstraordinære hendelser som skjer gjennom fordervede, syndige eller benektende personer, som Allah lar skje for å gradvis føre dem nærmere straffen (ved å øke deres vantro og trass). Denne tilstanden viser ikke at de er på den rette vei, men snarere at de fordyper seg i sin villfarelse. I den hellige Koranen, Surah Al-A'raf vers 182, sies det: "De som forkaster Våre budskap, skal Vi føre steg for steg mot undergangen på en måte som de ikke kan ane (istidraj)." 2. Magi og illusjon: Dette er bedrag som villeder menneskers sanser, utført gjennom fingerferdighet eller med hjelp av demoniske krefter. Akkurat som i hendelsen mellom profeten Musa og Faraos trollmenn, der rep og staver virket som slanger, er dette ikke fysiske mirakler, men magi og illusjoner. 3. Trollmenns og bedrageres tilstand: Profeten (fred være med ham) har forutsagt at personer som skaper fitna (splid), slik som Dajjal, også vil vise ekstraordinære fenomener, men han har klargjort at disse ikke kan villede de troende. Oppsummert; miraklene som profetene viste, inviterer til tro og har karakter av en utfordring. De ekstraordinære fenomenene som tilhengere av falske religioner viser, er av typen istidraj eller magi, og har som mål å binde hjerter til det falske fremfor sannheten. Det som påligger en muslim, er ikke å bruke ekstraordinære hendelser som målestokk, men å basere sin vurdering på overensstemmelse med Koranen og Sunnah. Allah vet best.

Question 28

Hvis et barn som er født inn i en muslimsk familie, i det øyeblikket dets religiøse ansvar (mukellefiyet) begynner, sier: "Jeg er ikke muslim", vil det da få straffen for frafall (mürtedlik), eller tar man hensyn til personens tilstand på det tidspunktet ansvaret først starter?

Accepted Answer

Kjære barnet mitt, spørsmålet du stiller, behandles i islamsk rettsvitenskap (fiqh) under emnene "begynnelsen på pliktene (tekâlif)" og "frafall (irtidat)". Ifølge Hanafiskolens rettslige korpus begynner et barns religiøse ansvar (mukellefiyet) med puberteten (bulûğ). For at en person skal bli regnet som "mürted" (en som har falt fra islam), er det imidlertid en forutsetning at vedkommende først, av egen vilje og med bevissthet, har akseptert islam og omfavnet troen som sin overbevisning. Et barn som blir født i en muslimsk familie, regnes fra fødslen av å være på den islamske fitrah (den opprinnelige naturtilstanden) og formelt muslimsk. Når en ungdom som går inn i puberteten, for første gang åpent fornekter islam i denne perioden, er Hanafi-lærdes tilnærming som følger: Fra det øyeblikket personen når pubertetsalderen, hvis vedkommende ikke har bekreftet den islamske troen i hjertet ved å vite, forstå og av fri vilje, regnes vedkommende ikke for å ha trodd "i egentlig forstand" utelukkende på grunn av statusen fra familien. Følgelig, i det første øyeblikket ansvaret begynner (ved puberteten eller i den første bevissthetsperioden like etter), vil en ungdom som avviser islam, ikke få dommen som "mürted" i den fulle betydningen av den fiqhmessige terminologien, og blir ikke straffet med straffen for frafall i denne verden. Fordi frafall er å forlate en eksisterende tro som man kjenner til og har omfavnet, av egen vilje. En ungdoms fornektelse som ennå ikke bevisst har iført seg troen, blir vurdert som en vakling eller avvisning som skyldes at vedkommende ennå ikke har forstått sannheten. I stedet for å straffe en ungdom i denne situasjonen, nærmer man seg med visdom, fjerner tvil, forklarer islams skjønnhet og forsøker å få vedkommende til å bli glad i islam igjen. Sannelig har Profeten (fvmh.) sagt i en hadith: "Pennen er løftet fra tre personer: Den som sover til han våkner, den sinnssyke til han blir frisk, og barnet til det når pubertetsalderen." (Ebu Davud, Hudud, 17). Oppsummert: Det tas hensyn til personens mentale og hjerteemessige tilstand i det øyeblikket ansvaret først begynner. Slike utsagn fra en ungdom som ennå ikke har omfavnet troen med bevissthet, krever ingen straff for frafall; tvert imot krever det en barmhjertig og vitenskapelig veiledning. Allah vet best.

Question 29

Hvis vår tro står i motsetning til vår tanke, hva skal vi gjøre?

Accepted Answer

Vennene mine og søstre mine, før alt annet må vi vite at; Islamens religion taler til dem som har sinne og hedrer sinnet. Den Allmektige Allah har skrevet i Koranen ofte: "Føler dere ikke at dere tenker?" "Bruker dere ikke sinnet deres?" (Bakara, 44; Ali Imran, 65) for å vekke oppmerksomhet til betydningen av sinnet. Grundlæggeren av Hanefi-skolerådet, Imam Abu Hanife, har tillagt stor verdi til tanke og rij'ah i sin lære. Derfor er en sann religiøs tro og en rein tanke aldri i motsetning til hverandre. Når vi møter en situasjon som ser ut til å være i motsetning mellom vår tro og vår tanke, kan hovedårsaken være en av følgende: 1. Enten forstår vi spørsmålet eller beviset feil. 2. Eller den menneskelige tanken ikke kan dekke alle detaljer i skapelsen og den himmliske visheten.

Question 30

Er hadithen som sier 'Tro uten handlinger, eller handlinger uten tro er meningsløse' autentisk?

Accepted Answer

Wa alaykum assalam wa rahmatullahi, min kjære bror. Ditt viktige spørsmål angår et av de mest grunnleggende emnene innen islamsk troslære. Først og fremst vil jeg klargjøre at det ikke finnes en frittstående, bokstavelig hadith som sier: 'Tro uten handlinger, eller handlinger uten tro er meningsløse'. Imidlertid er dette uttrykket, i sin betydning, i samsvar med den generelle ånden i Koranen og Sunnah. I Koranen nevnes tro og handlinger ofte sammen, og det understrekes at begge er nødvendige for frelse. For eksempel sier Allah den Allmektige i Surah Al-Asr: "Unntatt de som tror og gjør gode gjerninger, og som formaner hverandre til sannhet og formaner hverandre til tålmodighet." (Surah Al-Asr, 2-3) Synet innen din rettsskole, Hanafi (Ehl-i Sunnahs troslære), i denne saken er som følger: Tro er hjertets bekreftelse og tungens bekjennelse. Handlinger (tilbedelse og gode gjerninger) er ikke en del av troen, men dens frukt og fullkommenhet. I henhold til dette: 1. Å ikke utføre handlinger (å begå synder eller forsømme religiøse plikter) opphever ikke en persons tro, så lenge hjertet bekrefter den; det svekker imidlertid troen og gjør den ufruktbar. Det vil si, en person blir ikke en kafir ved å begå en stor synd, men blir en 'syndig troende'. 2. At handlinger er akseptable og gyldige for Allah er kun mulig med en korrekt tro. Gode gjerninger utført uten tro har ingen belønning i det hinsidige. Kort sagt: Tro og handlinger er separate, men den ene er ufullstendig uten den andre. Hvis troen er et tre, er handlingene dets frukt. Et tre uten frukt tørker kanskje ikke ut, men det gir ikke sin eier den forventede nytten. Må Allah den Allmektige pryde vår tro med gode gjerninger og lede oss...